Frida er tøydukka mi.
Frida har åpnet nye dører for meg som pedagog i barnehagen, men også i samspill med større barn.
Bakgrunn
Frida var en
del av et tverrfaglig opplegg under førskolelærerutdanningen ved Dronning Mauds
Minne Høgskole i Trondheim 2004/2005. Som
studenter fikk i oppgave å lage en teaterfigur i fagene forming og drama, og
presentere denne i et dramaopplegg i praksisbarnehagene våren 2005.
Frida er ei
kompisdukke. Hennes særegenhet er de mange ulike kjolene og ryggsekkene. Frida
er nysgjerrig. Hun er glad i eventyr og er gjerne på reisefot. Frida er en god
lytter.
Frida
engasjerer barn. Ideene rundt FRIDA og innholdet i sekkene bygger på barns
engasjement og nysgjerrighet i barnehagen – gjerne knyttet til turer i naturen. FRIDA
er opptatt av det barn er opptatt av.
Litt om bruk av teaterdukker
”Teaterdokker er et uttrykksmiddel – et språk
– en kan formidle tanker, ideer og følelser gjennom. Det er et estetisk språk
innenfor den dramatiske fiksjonen, hvor dokkene er symboler som både barn og
voksne kan uttrykke seg igjennom”
(Brit Paulsen
2003, s. 96).
Bruk av
teaterfigurer apellerer til barns fantasi, følelser og tanker. Bruk av
teaterfigurer gir oss som voksne et hjelpemiddel i samspill med barna - i
samlingsstunden, eller gjerne knyttet til ulike temaarbeid . På den måten kan
vi variere arbeidsmetodene, både for å gjenoppleve og konkretisere. Som voksne bidrar
vi til å gi barn et språk å uttrykke seg igjennom og en figur å snakke med. Når
vi som voksne formidler glede og kreativ utfoldelse i bruk av teaterfiguren,
bidrar dette til å gi barna inspirasjon i eget spill med teaterfigurer.
